PF BYGGER PÅ VENNSKAP

Ingvald, 8. juni 2008

Vi i PF er tydelig på at vi er et kristent fellesskap. Spørsmålet er om dette er en begrensning når det gjelder hvem vi tar inn i venneflokken? Nei, vårt menneskesyn skulle tilsi at vi er åpne og inkluderende overfor mennesker som ønsker å forholde seg til oss, uansett kulturell eller religiøs bakgrunn.  Vi ser at det praktiseres i vårt forhold til innsatte som kommer til oss med spesielle behov.

Noen blir venner som velger å knytte seg til oss også etter løslatelse. PF-frivillige ved Ullersmo og Kroksrud har lang tradisjon for å inkludere innsatte med muslims tradisjon i nettverket etter soning.

Utradisjonelt må vi likevel kalle det som ble gjort for å ta seg av en hjemvendt nordmann fra fengsel i Tunis, fulgt opp i fengselet av Kirkens Fengselsarbeid (Kjell Grønner). Kamel Gallala skulle tilbake til Skedsmo kommune: Hus, sosial støtte, arbeid. Hvem kan hjelpe? Som kjent er det ikke bare for en hjemvendt å stille i kommunen å regne med at alt er klart, spesielt vanskelig når det ikke er noen familie tilgjengelig.

Men PF har villige sjeler, med omsorgsevne, vilje og pågangsmot. Det ble innlosjering hos Lena Fredhammar, deretter midlertidig bolig hos Anne Lise og Jan Strand, som begynte å gå sammen med Kamel den lange prosessen for å få han reetablert i den norske samfunn. Etatene viste velvilje, men ting tar tid.

Muslimen Kamel Gallala kunne fortelle om et flott vennskap og uvurderlig hjelp fra vennene til å skaffe bolig og jobb. Han var også forent med sin datter, som nå bor hos ham i leiligheten. Og dagen etter på skulle han begynne på jobb i Lørenskog. Et godt eksempel på hva som er mulig. Og Anne Lise og Jan? Jo, de forteller om velsignelsen med å bli kjent med et flott medmenneske – som velger å forholde seg til et kristent fellesskap.