LANDSRÅDSMØTE 2008

25.11.2008 Tekst Arne Synnes Foto Thore V. Johnsen

Landsrådet hadde sitt høstmøte 25. november i Misjonskirken på Stabekk. Til stede var Finn Kristian Marthinsen, Ingjerd Kvarme, Rolf B. Wegner samt styrets medlemmer og varamedlemmer.
Hovedsaken i møtet var en presentasjon av den nye kriminalmeldingen og diskusjon av de frivillige organisasjoners rolle i kriminalomsorgen.

Tidligere leder av kriminalomsorgen Rolf B. Wegner innledet med å gi sine personlige synspunkter på meldingen.
Han ga følgende hovedbeskrivelse:

1. Meldingen er beskjeden, mindre handlingsrettet enn forventet
2. Den er lite prinsipiell i opplegget, mer beskrivende
3. Den varsler enkelte tiltak som er meget interessante og gode
4. Den varsler en del tiltak som om de var nye, mens de egentlig er en forsterkning av allerede eksisterende tiltak
5. Meldingen kan virke noe uforpliktende
6. Den legger ikke opp til kriminalpolitisk debatt (som den burde)
7. Har et stykke på vei karakter av å være en virksomhetsplan for kriminalomsorgen, mer enn en politisk melding til Stortinget
8. Meldingen er mer begrenset enn forhånds-annonseringen ga grunn til å tro

  
Wegner sa videre at meldingen omtaler fire visjoner, i logisk rekkefølge: straff som virker, bedre rehabilitering, mindre tilbakefall og et tryggere samfunn.

Wegner likte ikke så godt begrepet ”straff som virker”. Han presiserte at straffen er frihetsberøvelsen. Hjelpen (utdanning mv) er ikke en del av straffedommen, men hjelpen ytes den innsatte mens han/hun er underkastet frihetsberøvelsen. Og fortsetter etter løslatelsen. Han mente derfor at rehabiliteringen er det viktigste temaet i meldingen, og at det kriminalpolitiske ”trykk” bør settes inn akkurat der.

En mer omfattende bruk av soning etter § 12 mente han er positivt og ønskelig, likedan mente han at bruk av samfunnsstraff og soning i hjemmet (elektronisk fotlenke) er gode tiltak. Han mente imidlertid at om dette skal skje, må domstolene ”instrueres” på en annen måte enn det meldingen legger opp til. Det skjer ikke av seg selv. Wegner ønsket generelt mer bruk av soning i ”åpent fengsel” (lavere sikkerhetsnivå). Fanger som er farlige for samfunnet, og fanger som ikke har tilstrekkelig selvdisiplin til soning i åpen anstalt, bør være i lukket fengsel (høyere sikkerhetsnivå).

Wegner ønsket seg en prøveordning med såkalt ”landsbyfengsel”, slik dagens fengsel på Bastøy er et godt stykke på vei.

Dagens domstolpraksis bør legges om slik at det normale er soning i åpen anstalt, og at det må begrunnes spesielt dersom en fengselsdømt skal plasseres i lukket anstalt, dvs. fengsel med høyt sikkerhetsnivå, sa Wegner. Det forutsetter imidlertid at langt flere åpne plasser med lavt sikkerhetsnivå, og at utdanning og andre tilbud bygges ut slik at de får tilbud på linje med fengsler med høyt sikkerhetsnivå.
Han understreket at alt dette vil kreve betydelige investeringer og uttrykte tvil om det vil bli bevilget i tilstrekkelig omfang. Wegner pekte og på noen problemstillinger han savnet omtale av i meldingen, bla:

• destruktive holdninger i samfunnet mot den løslatte fange, tiltak mot dette?
• antall fangedøgn er økt med 50-60 % på ca 20 år, hva er årsakene til dette?
• nærmere 3 % av de innsatte skal ha behov for hjelp i psykiatrisk institusjon, hvordan hjelpe dem?
• dimensjonering og anslag for fremtidige behov i kriminalomsorgen
• en bredere omtale av de frivillige (organisasjoners) rolle, som en viktig ressurs

Samtalen etter Wegners innledning var omfattende og dreide seg i stor grad om rollen til frivillige organisasjoner som PFN. Det ble uttrykt skuffelse over at meldingen ikke på en bedre måte omtaler og anerkjenner de frivilliges rolle.
Ut fra diskusjonen er det naturlig å trekke følgende ”konklusjoner”:

1. PFN må arbeide med å ”spisse” sin visjon og klar-gjøre et handlingsprogram i forhold til den
2. Den humanitære siden av arbeidet understrekes. Frivillige bør spesielt fokusere på oppgaver ansatte i kriminalomsorgen ikke selv kan eller vil løse
3. En bør samle på og dokumenter resultater av organi-sasjonens arbeid og gjøre disse kjent
4. En bør bygge opp et nettverk av ”nøkkelpersoner” i kriminalomsorgen og hos de politiske myndigheter
5. Organisasjonen bør styrkes administrativt (daglig leder) og økonomisk for å oppfattes enda mer seriøst

 
Wegner mente den foreslåtte soningsgarantien kanskje er det mest verdifulle i meldingen, fordi denne garantien samordner og forsterker tiltak rettet mot det som er fengselsstraffens svakeste punkt: løslatelsessituasjonen.
Verdifullt at dette tiltaket er forankret i ”Soria Moria-erklæringen”, dermed øker muligheten for at Regjeringen vil følge opp.
Han understreket, som påpekt i meldingen, at for å få dette til å fungere, må de ulike faginstanser koordineres og legge det til rette sammen med de innsatte i god tid før løslatelsen.
 Referat Arne Synnes