TIL LATVIA MED KARI OG ANDREAS

Et hovedmål med denne turen var å få kontakt med den Latviske søsterorganisasjonen og prøve å se hvordan vi best kan virke mot fenglsene i Latvia sammen. Det fengslet som ligger vårt hjerte nærmest, er jentefengslet i Riga, Ilguciema Cietums. Tove Stabell har hatt kontakt med dette fengslet i mange år, og er en velsett person der. Andreas fikk den gleden å være med Tove i november 2005, siden har han vært opptatt av arbeidet der. Kari leder besøksgruppa i jentefengslet i Halden og har hørt så mye om dette fengslet Latvia, at hun så også fram til turen.

Lite offentlig støtte - stor privat støtte fra Norden
Det offentlige gir svært liten støtte til oppussing og innredning av rom i fengslene. Prison Fellowship International har bidratt en del overfor fengsler i Latvia, Prison Fellowship Norge v/Tove har vært engsjert mot kvinnefengslet i Riga og ettervern der. Skoler og menigheter i Norge og Sverige bidrar med materiell, innsamlinger og oppussing i fengler rundt omkring i Latvia. Hadde ikke denne frivilligheten vært der, hadde det antakelig vært umenneskelige forhold i fengslene i dette landet.

Rud vidergående skole i Bærum har et stort prosjekt rettet mot mange virksomheter i Valmiera. I samarbeid med Ila fengsel har de vært med og pusset opp, gitt maskiner og utstyr, ordnet ettervern mm til fengslet i Valmiera. Fengslet i Cesus støttes av skoler og menigheter i Norge og Sverige. Slik kan vi fortsette med de andre stedene. Prison Fellowship Norge har spesielt jobbet mot kvinnefengslet i Riga og sommerleirer for barn av innsatte. Det siste har skjedd i samarbeid med vår latviske søsterorganisasjon, Karitativas aprupes brivpratigo darbinieku asociacija.

I kvinnefengslet i Riga ser vi i kapellet et kors laget av Hans Rasmussen fra Tyristrand, møblene i kapellet kommer fra Bærum, masse sengetøy og pyntegjenstander fra Moss/Jeløya og Bærum. Bidragene har vært med på å gi jentene penere omgivelser. Ja, Tove har til og med vært med å malt veggene!

Siste tilvekst i kvinnefengslet var et besøksrom/besøksleilighet. Dette var satt i stand etter gaver fra Norden. Et viktig bidrag til å holde familien sammen mens den ene parten soner. Navnet Erikshjelpen går igjen på merkelapper på elektriske og elektroniske apparater både i det nye besøksrommet og i fengslet.

Guds ord innenfor murene
Erfaring fra Ilguciema fengsel er at det settes ingen begrensning i å dele Guds ord, heller ikke på lengden av besøket. Både ledere og innsatte er med på de "Bibeltimene" som gis. Når vi besøker fengslet, kan vi faktisk være der så lenge vi vil, også få spise sammen med jentene. Ja, det siste er viktig for jentene.

Besøksgrupper i fengslene
Det er få menigheter og grupper i Riga, som engasjerer seg i besøk i dette fengslet. Jentene i tenåringsavdelingen sier at det er ingen som besøker dem bortsett fra Tove og Olaf fra Norge (også nå Andreas som har vært der to ganger). Dette er bekreftet fra andre, få besøkende i denne avdelingen. I Norge er det litt motsatt. I mange fengsler er problemet å få lov til å komme inn.

Barn og ungdom i fengselet
I Latvia kan du komme i fengsel fra fylte 14 år. I tenåringsavdelingen er det jenter fra 14-19 år. Egentlig er grensen 18 år, men skikker du deg fint, kan du fortsatt være på tenåringsavdelingen etter fylte 18. år. I mai var det to jenter på 14 år i fengslet. Mange av jentene har lange dommer. Misgrepene disse unge jentene har gjort, ville i Norge ført til inngrep fra barnevernet. For de yngste ville det ikke blitt noen fengselsstraff.

EN DAG I FENGSLET

Vi hadde meldt vår ankomst via epost. På morgenen ble vi oppringt og avtalte nøyaktig oppmøte kl 10:00. Vi tok trikken fra sentrum ut til fengslet, der vi ble mottatt av tolken, Natalja Dimarska. Hun hadde satt av hele dagen til å betjene oss. Natalja jobber som psykolog, og hentes når noe skal tolkes. Hun er flink i norsk, latvisk og russisk og er god å ha med seg rundt i fengslet. Svært få av staben i fengslet snakker engelsk. Vi så bare kvinnelige fengselsbetjenter der.

Møte med sjefen - økonomipraten
Først hadde vi en god samtale med lederen i fengselet. Vi snakket mest om økonomi og hva de trengte midler til. Hver måned samles det iinn penger i Moss og Sarpsborg, disse pengene er øremerket skole og utdannelse for jentene i dette fengslet. Det er god orden på regnskapet og det føles som pengene vokser på konto der nede. Det føles trygt at vi får lov å være med å bestemme hva pengene skal brukes til, slik at pengene alltid blir brukt til det formålet de er samlet inn til. Her blir det ikke borte en Lat eller en krone til administrasjon.
I samtalen kom det fram ønske om at noen fra Norge måtte komme på skoleavslutningen i slutten av mai, jentene skulle få vitnemål, og det var ønske om at disse skulle deles ut av noen fra Norge.
På bildet ser vi fra venstre tolken, deretter fengselslederen og til høyre Kari Veel.

Mødreavdelingen
Mange av de innsatte har med barna sine i fengslet. Det er to avdelinger der, for spedbarn og eldre. I mai var det bare to større barn der, de bodde på et stort rom i tilknytning til bad, kjøkken, leke- og lærerom i nærheten. I andre enden av bygget bodde de med små barn, der bodde barna sammen med mor.
Vi snakket litt med noen mødre, de var svært kontaktsøkende. To av dem ba konkret om hjelp til å få noen utenfra til å skrive med dem, gjerne noen fra Norge som kunne være med ås støtte dem ved løslatelsen. Er det noen som kjenner seg kallet? På bildet til høyre ser vi dr Ielena Vinoze som viste oss rundt på avdelingen. På bildet ser vi Dr. Ielena Vinoze som ledet avdelingen.

Tenåringsavdelingen
Avdelingen har plass til 12 jenter i alderen 14-18 år. Den dagen vi var der var det ni jenter på avdelingen, to var på sykehus. To av jentene som kjente Andreas fra tidligere så oss på morgenen da vi kom, disse to ventet oss i gangen og tok i mot oss med klemmer og glede. De øvrige sju hadde vi ikke truffet før og var naturligvis litt reserverte da vi kom. De fortalte at Tove og Olaf hadde vært der, og de hadde fortalt at vi kom senere i mai. Vi hadde en liten stund sammen før de fleste av dem skulle på skolen etter lunsj. Jentene fortalte litt om seg selv, når de skulle ut og hva de ville gjøre når de kom ut. Ei jente ønsket å bli ei god mor og ei god hustu (hun var 14 år i dag), ei annen skulle ut å passe på broren sin. Flere av jentene hadde vokst opp på barnehjem, få hadde kontakt med noen far. De jentene som ikke skulle på skolen, viste oss rommene sine, de var pene - interiøret kom fra Norge. Jentene har selv plukket ut sengetøy og gardiner, plukket fra gaver fra Norge. Foran ansiktet til jentene er det ei oppslagstavle, denne får de ha private ting på, akkurat som i Norge. Stolt viser de fram tavlene sine, med de få hilsene de har hjemmefra, bilde av en bror, bestemor. Bildet til venstre er fra besøket i 2005 og det er Tove som gjemmer seg bak den blå dingsen.

Jentene bor to og to på rommene, de har tilgang til et oppholdsrom med kjøkken, et trimrom og en liten luftegård. Vi hadde med noen baller og de ble brukt i den lille luftegården, et par av dem hadde flotte tilslag på ballene, og vi er redd det kommer til å gå noen vinduer. Trimrommet er flott, her har de også opplæring i dans i perioder.

Vi kom tilbake til tenåringsavdelingen etter å ha sett på andre avdelinger i fengslet. Vi tok med bløtkake og feiret 17. mai sammen med jentene (16. mai). Det ble delt noen ord fra Bibelen (manglet Bibler der), utvekslet noen adresser og så kom noe som var viktig for jentene: Å bli tatt bilder av. Jentene poserte, en og en, sammen med oss, alle sammen, to i sammen, tre i sammen - vi tok over 50 bilder ute i den lille hagen utenfor avdelingen. Det var bare ei av jentene som ikke var med på denne siste delen. Bildene ser vi på og minnes disse flotte jentene, flere av dem er våre søstre- de har tatt i mot Jesus, og han har sonet for dem.

Avskjeden med disse jentene ble tøff for oss begge. Vi forlot stedet mektig berørt, vi hadde lyst til å ta noen med hjem til Norge. Vi hadde på følelsen at det var et barnehjem vi forlot. Trøsten vår var at det ser ut til at de har det bra der, det var tydelig at jentene satte veldig stor pris på "bestyrerinnen" i avdelingen - hun er god "mor".

Problemet for jentene er tiden etter soning, de fleste kommer tilbake til det gamle miljøet. Det er viktig at de blir bevart i troen etter at de kommer ut av fengslet, at de har de rette vennene å komme ut til.

Mirjam prosjektet
Etter lunsj var vi en liten tur innom avdelingen for dette kristne prosjektet. Vår søsterorganisasjon i Latvia støtter prosjektet. Det er den ortodokse kirken som har presten der, og det kommer en del nonner og besøker jentene her. Vi snakket med en par av de jentene som gikk der: Dagen ble brukt til studier i Bibelen, jobbe med sang, dikt, malerier, bildekunst, drama fra Bibelen. Det ble lagt veldig vekt på det kunstneriske. Her fikk vi selv oppleve kapellet med korset som Hans Rasmussen har laget, og stolene fra Bærum - Et flott menighetslokale inne i fengslet. I Latvia har de hatt kristen opplæring i fengslet i flere år, vi har så vidt kommet i gang i Norge. Det kom fram at jentene lærte mye og hadde det godt her på Bibelskolen. Bildet til høyre er laget av en av jentene.

Skolen
De yngste jentene går på ungdomsskolen. Det er yrkesskole med flere linjer i fengslet, skolen er drevet av en skole i Riga. De kan lære matlaging, søm og frisørlære. Det er dette prosjektet noen fra Østfold støtter fast. Skolen er gratis, men jentene må selv dekke materialene de bruker i skolen: maten, utstyret til frisør, stoff og utstyr til søm. Støtten fra Østfold også til å dekke litt lønn for ekstralærer i språk, engasjement av dramainstruktør/danselærer i perioder. Det er få av disse jentene som har lært seg engelsk før de kommer i fengslet. Kjøkkenet på bildet til høyre ble åpnet i nov 2005.

Besøksavdelingen
Ledelsen var stolte over den nye avdelingen som var satt i stand med støtte fra Norden. De hadde fått en større gave som ble brukt til denne viktige avdelingen. Her kunne jentene møte mannen sin og bo sammen med han evt. også sammen med barn, i en weekend. Pene rom, med kjøkken, oppholdsrom, TV osv. Vi husker fra Fengslende dager 2005 med besøk fra Foreningen fra Fangers pårørende, slkt ble etterlyst i Norge, og vi ser at for å få i stand en slike leiligheter måtte det ekstrabevilgninger til Halden fengsel. Dette var et flott og helt ferskt tiltak kommet i stand pga frivillige i Sverige.

Gaveønsker til Ilguciema Cietums
Kan noen hjelpe til med å samle inn fra butikker og bedrifter i Norge? Det trengs litt utstyr til nesten nytt skolekjøkken med 8 arbeidsplasser

• Blendere - en til skolekjøkkenet og en til tenåringsavdelingen
• Flere kasserollesett
• Pent bestikk for minst 15 personer

I tillegg så vi disse behovene

• Gulv - i oppholdsrommet på tenåringsavdelingen
• Tann til ei jente som skal løslates - Dette er ordnet opp
• Økonomisk støtte til jurist for ei jente, nødveindig med jurist for å få forkortet dommen

 

MØTE MED IRMA BELTE

Irma Belte, PR-sjef i kommunen, er vår kontaktperson i Prison Fellowship Latvia ( Karitativas aprupes brivpratigo darbinieku asociacija). Vi fikk plass til en god samtale med Irma og fikk litt innsikt i organisasjonens virksomhet i Latvia. Vi ønsker at de innsamlede midlene skal komme helt fram til de som trenger hjelpen, og da er det fint å ha den lokale Prison Fellowship å støtte seg på. Irma følger opp at barn av innsatte kommer på leir, hun drar også i trådene når det PF skal arrangere noe for barna i fengslet. Penger til sommerleir har vi samlet inn i Norge gjennom lotteri de siste årene. Dette er ordentlig AngelTree prosjekt. Irma er også involvert i Mirjam-prosjektet i fengslet. Til høyre er det bilde av Irma og Andreas.

Prison Fellowship avd. Latvia har få frivillige. Det er viktig at de får flere aktive medlemmer, både for å ha kontakt med jentene og guttene før de løslates, og oppfølging etter løslatelse. Vi opplever at jentene i Ilguciema Cietums er åpne, forteller gjerne hvor de bor, når de skal ut og at de ønsker støtte. Men problemet er den personlige støtten - penger kan skaffes.

Et Latvia hus hvor noen kan bo etter løslatelsen og en skare frivillige til å ta seg av de løslatte i hjembyene er vårt bønneemne.Er huset til venstre et slikt hus?

 

Middag sammen med Norge i Latvia
Om kvelden 16. mai spiste vi middag sammen med venner som bor i Latvia, Ieva og Girts. Ekteparet har også vært med på besøk i Ilguciema Cietums. Begge jobber de nå med å betjene norske kunder i selskaper med kontor i Riga, Girts for Dell og Ieva for Norwegian. Kanskje du får snakke med Ieva når du skal ordne noe telefonisk med flybilletten din? Hils da fra oss.

Frokost med andre frivillige fra Norden
Frokost 17. mai spiste vi sammen med et ektepar fra Stockholm. Paret kom fra Pingstkyrkan, og skulle besøke et barnehjem i Latvia - hjelpesendingen kom dagen etter. Fint å få en frokost sammen med andre som også var sendt for å tjene.
Vi hadde en god tur, selv om det ikke ble tid til shopping.

Det lille vi gir fra Norge - blir til mye i Latvia!

Kari og Andreas